Internasjonale Ragnhild - i Oslo.....

...prøver å være litt flerkulturell på talemåten...

Det vil si;

I dag tok Signe Olava meg med på skikkelig Oslo middag;

Kebab

Det har vi ikkje i Froland.

E skulle ha ein sånn taco lefse, med kylling, løk og agurk oppi,

med hot saus.

Ein kebab pleier å ha noe rømme greier og en gjeng med mais au oppi- men det liker ikkje e.

Desutten pleier de ha ein annenslaks kjøtt type også...Alá hundekjøtt, svinekjøtt, lammekjøtt, eller katt og kaninkjøtt eller eventuelt marsvin kjøtt (alt e rellativt)....

Å her e reklamen for den e skulle ha;

Problemet at e trodde vel egentlig åssen man skulle sei det;

E skal ha ein sånn kylling i chihuahua- Eller som e uttaler det;

skjiwaouwha.

Signe Olava begynner å flire og kebab mannen fatter ikkje å e seier.

Signe Olava; Vett du ka du bestilte?

Raggi; Ja! Sånn derre kylling i chihuahua.

Signe Olave; Ein chihuahua er ein hond. Så du skal ha kylling i hund?

Raggi; Opps! Å edde det heiter då? Spharma?

-Å som du ser på plakaten så står det shawama...

Men den var veldig god!

Å e e glad for at e ikkje fikk kylling i hund. Opps!

Ein Chihuahua er i følge wikipedia;

Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet (en stat i Mexico) der man regner den for å ha oppstått. At det er gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når og hvor den oppsto, og hvordan, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne. De anså denne lille hunden for å være hellig, selv om de spiste den fra tid til annen. Den ble nemlig både ansett som et «hellig måltid og samtidig ofret til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende.

Men jeg har sett en kjempe kjekke film (barne film) Beverly Hills Chihuahua! Anbefales- se men ikke spis!

Advent - vente tid....

Nå har vi tent det første lyset,

vi er inne i en gledes tid,

tiden der vi venter på at vår frelser skal komme til jord.

Noe som vi kan lese om Bibelen,

der leser vi også at han kom.

Han kom for å frelse oss.

Å nå skal vi feire Jesus sin bursdag!

Ja, vi er inne i en vente tid...

Noen venter på;

- tentamen

- eksamen

........at de skal bli ferdige

- ferie

- et nytt år

- nye muligheter

Men jeg må innrømme at jeg faktisk IKKE gleder meg....

Jeg er i ferd med å avslutte et kapittel, jeg ikke har gjort ånkli ferdig med...

Akkurat som en bok, som bare er stykkevis med en avslutning uten mening...

Her står jeg nå, synger på siste strofe i det siste verset på Oslo (livet) sangen min...

Når julehøytiden har kommet,

når man er ferdig med tentamen, eksamen og har begynt på ferien-

Da har jeg flyttet hjem,

Jeg gruer meg.

Men dette kapittelet skulle jeg ha avsluttet i våres,

men det kunne jeg ikke. Pga gjenværende fag jeg ikke har greid å gjennomføre.

Derfor var planen å bli ferdig i høst, men det ble jeg ikke....

Derfor har jeg et kapittel i min bok som er rotete og stykkevis.

Men nå må jeg begynne på et nytt kapittel.

Jeg gruer meg.

Omgangskretsen min,

menigheten min,

skolen min,

vennene mine.

Men nå;

vet jeg ikke hva jeg går til,

eller hva som møter meg,

jeg vet veldig lite,

men det viktigste av alt vet jeg;

Å det er at Jesus var i mitt ufullførte kapittel,

og han vet hva som kommer i de neste,

for han venter der på meg.

Å det er en STOR trøst!