Problemstillinger i hverdagen!

Her på Modum Bad prater vi mye, i både terapi og sosialtsamvær.

Noen problemstillinger sliter vi hele tiden med. Som e har nevnt tidligere går det mye på det at vil man EGENTLIG bli frisk?

Hva skal man gjøre når man er frisk?

Åssen person er man når man er frisk?

Hva skal man tenke på når man er frisk?

Åssn skal man spise riktig når man er frisk, uten å tenke på denne maten?

Er det ikke lettere å la mat-tanken ha kontrollen i haue?

Vi vet hvordan det er å være syk - derfor har det blitt trygt for oss!

Mange av oss vet ikkje hvordan det er å være frisk - derfor er det vanskelig å se for seg, og det er jysla usikkert og skummelt.

Tid vet man at man er frisk?

Noen sier jo at man aldri blir frisk;

Men da kan jeg herved konstantere at det går veldig fint ann å bli - ifølge folk som er friske!

Blir sur hvis du seier ikkje det går; for da sier du at ikkje e kan bli frisk!

men det går ann å bli frisk- men man må sjøl være villig til å gjøre en forandring og jobbe med seg selv- MEN det e en av de største utfordringene!

Det tar tid å bli frisk - hvorfor orke å bruke tid på å bli frisk...?

Det ser uoverkommelig ut - lettere å ødlegge både kropp og psyke - fordi vi tenker at det e det beste for oss. Men hvis noen andre gjør likt som oss; blir vi urolig og sinte- fordi de ikkje passer på seg selv.

Mange tenker sikkert at; når de kommer utfra Modum Bad så er de blitt friske.

Dette er også feil- fordi Modum hjelper oss i gang med å bli frisk. De hjelper oss med det grunnleggende og det viktigste. For det er VI som må gjøre jobben, det pleier å ta tid, etter å ha vært syk fra man er 12 år til nå (dagsdato 23 år), så sier det sæ sjøl at man må jobbe overtid med dette. Man må jobbe inn vaner og tankemønstre både her og der. Sånn sett er det lettere og leve "det riktige" liv her, enn hjemme og andre plasser man bor- for der man bor er jeg overlatt til meg selv... JEG må velge! MEN JEG HATER å velge- det pleier å ende opp med at jeg velger feil for meg selv, slik at det blir riktig for alle andre.

I Kroppsstørrelse tar jeg MYE plass, men Ragnhild på innsiden har ikkje plass- hun vet ikkje hva hun vil, vet ikkje hva som er best for henne og vet vel på ein måte ikkje heilt hvem hun er. Da er det jo mye lettere å føye seg til andre- lettere å gjøre slik at man blir likt av alle...

Men hva tjener vel det?

Som det står i Bibelen som en av de to viktigste leveregler;

"Du skal elske din neste som deg selv"

HEI-HEI-HEI - Der tror jeg kan snakke på vegne av de fleste på min avdeling;

Mi e jysla flinke til å gjøre det første; elske din neste- men slutten den har vi "glemt", latt være å bry oss om.

Så levereglen blir vel noe som sånn;

Jeg sakl elsker min neste mer enn meg selv.

Vi tenker også det at det er ikkje plass til oss i samfunnet, uansett om man er skrap-tynn eller elefant-kjokk - verken det ytre eller det vi har inni oss, hakkje plass. Det er liksom ikkje nødvendig at vi er til, og vi er ikkje verdig nok til å ta plass.

Dette er altså ting vi jobber med... vær glad hvis du slipper!

For det e en kamp - vært minutt.

Greier du kanskje å spille en fotballkamp i 24 timer i døgnet? NEPPE!

Inni oss er det fotballkamp hele tiden, ja, alle de 22 spillerene er med hele tiden.

Vi jobber for at en og en fotballspiller skal bli utvist og vi nærmer oss slutten av kampen og kampene, hvor det blir ingen spillere igjen, men en vinner og det e ME!