Ut på tur!

Det har sæ sånn at e skulle passe et hus på Øynaheia i ei uke,

den siste torsdagen fikk e besøk!

Noe e hadde gleda mæ te heile dagen!

Å det vakkje noe småtteri!

Jill som e e, når siste mann hadde kommet på klikk-klakker

hadde e ein strålende idé!

Mi skulle gå rundt Bjorvannet!

Så e svingte mæ rundt,

alle hadde fått sæ sko,

så kjørte mi heim te me!

Motivert som e var,

hadde e vel kanskje nevnt at det var fin sti, evt. litt vei å gå på!

Men mi gikk!

Stien derimot, hadde grodd litt igjen....

grodd såpass at du nesten ikkje så an!

Men e var fortsatt me godt mot, følte mæ nesten som en motivator!

for de 4 andre som var med

tror e kanskje ikkje syntes det var så gøy som me!

Men fram skulle mi!

E fant nå hvertfall stien innimellom,

å e fant broa som deler 2 vann.

Men e fant ikkje hytte-veien fra den broa og opp til en "litt" mer "offentlig" grus vei.

Men me min rettningssans, kunne mi jo ikkje gå oss vil!

Mi hadde jo mobildekning heile veien også, noen brukte det en del.

Vett ikkje om det var i redsel for å gå seg vil, eller om det var akkurat i skauen på tur de trengte å ha en dyp samtale over telefon??

Så med rettningssans og mobildekning kunne vel minimalt gå galt?

E tror e gjengen som var på tur kan takke meg for en team-bulding tur

(hvis det e det det heiter).

Tror e muligens fikk de fleste til å kjenne litt på frusterasjon, sinne, irritasjon og overgitt-het og heile den pakka der.

Men e tipper de kjente på glede når mi kom til asfalt veien!

Så e fikk dei rett og slett til å føle på mange ting på under ein time!

Kan godt være e blei hata au en stund der, men tror det gikk over igjen, for når mi kom fram,

altså heim, fikk de dau brus og saft!

For godteriene og den andre daue brusen var igjen på øynaheia!

Når mi kom på asfalt veien, ventet Runar og Solveig på oss,

dei kjørte på siden av oss og heia!

Mi kunne vel ha sotte på, men både guttene, Cathrine og me ville faktisk gå det siste stykket au.

Ergo; dei likte sæ på gå tur!

E syntes det var gøy e!