Sår som ikke gror!

Gjennom livet får vi mange sår,

ikke bare sår på skallet, som skrubbsår,

brektebein, kjøttsår....

Det er jo sår som pleier å leges,

Eller hvertfall bedrer seg...

Men de indre såra,

som setter seg fast i hjertet, magen og hode...

Sår som ikkje leges over tid...

Hva gjør man, hvis man ikkje vett hva som ska til for at de gror...

Sår som er så fast grodd- at det blir en vane at de sårer...

Men vanen slutter ikke å såre...

det sårer , sårer og sårer...

å selv om det blir en vane, så hjelper ikkje det

Det sårer fordi om,

Å med åra blir det ikkje akkurat bedre,

det sårer igrunn enda mer.

Jo eldre du blir,

jo bedre burde man vite hvordan man skal takle det,

men man greier ikke det....

For man greier ikkje heilt sette fingeren på hva som sårer,

for det har vokst....

Dette er et problem -

ikkje finner man en fasit

For fasiten er like variert som alle de forskjellige stjernene på himlen...

Alle med forskjellige navn,

størrelse,

sammenheng

og sammensetning....

Dette er noe igrunn alle mennesker møter på....

Noe jeg møter på, tenker på og ser på!

Selv om man er en kristen, så er det fremdeles vanskelig å tilgi. Innse sine egnefeil er også vanskelig, men jeg syntes det er enda vanskligere når noen ikke kan innrømme hva de har gjort feil mot meg...

Ahhrrr....hvorfor edde sånn,

tenk hvis vi mennesker også kunne tilgi og glemme ting som har har skjedd med oss!

Uansett hvor mye jeg skriver om dette-

så kommer ikke løsningen...

Man kan bare skrive, tenke, fordøye og reflektere...

så e slutter med dette...