Setter rett og slett livet på pause, alle e e glad i og verdie e bryr meg om, blir satt på pause...
Jeg setter det på pause, for jeg reiser bort fra det.
Men i virkeligheten, går de tingene som betyr mye for meg bare videre.
E har lyst til å være med på den utviklingen, den reisen å oppleve det å vokse sammen med livet mitt, og alt det jeg har i livet mitt.
Dette e veldig vanskelig, men det er dette som må til for at e skal kunne greie å leve livet mitt.
Livet mitt er ikke hva alle andre meiner og syntes, det er hva jeg mener og syntes...
Men e ser ikkje den heilt....
Etter MANGE år med sykdom, skal jeg gi meg selv en sjanse til å bli frisk,
det begynner på tirsdag.
E e redd!
De fleste sier; "Det kommer til å gå så bra."
Du aner ikkje hvor mye e hater den setningen,
hvem vett vel om det går bra?
Det er jo ingen garanti på at jeg skal bli frisk.
Det å se at man er syk, ekkje gøy, å det kjennes ikkje godt.
Det e heller ikkje noe gøy å reise bort for å bli frisk....
Være borte fra livet mitt....
Å når e kommer hjem igjen, e livet mitt der da?
Alle andre har jo kommet seg videre, kommer jeg til å få et tilbakefall...
Da hjalp ikke pauseknappen...
Som når man ser på film...Den er veldig-VELDIG spennende, men du MÅ tisse. Så du setter på pause og gjør det. Når du da kommer tilbake til filmen, er det ikkje så spennende lenger...Stemninga, følelsene og oppfatningen forandrer seg...
E tenker ikkje på mitt liv som spennende,
jeg vet sannelig ikkje heilt hva som er mitt liv lenger.
Jeg har et liv i Kristus, men livet som jeg skal være i samfunnet funker ikkje.
Sånn er sannheten i mitt liv nå, tenk hva du vil, gjør hva du vil, men tenk og gjør det ut fra ditt liv. Kanskje du sier; "Men Ragnhild, dette går jo bra", Er det virkelig det du tenker, eller håper du det.
Kanskje det går bra, men uansett hvem og hvor mange som sier det til meg, tar jeg meg ikkje nær av det... De orda e jo godt meint, e ville ha sagt det samme...MEN BARE hvis e meinte det!
Uansett, jeg håper e kan sette nappen på play fortest mulig... men ikkje før om 3mnder.....tidligst
5 kommentarer:
Har ikke fått snakket noe med deg de par gangene jeg har sett deg i Froland, beklager det.. Men ønsker deg lykke til på et nytt kapittel i livet som du skal til på nå... Håper du blir frisk og at det går bra!
Hilsen Solfrid :)
Hallo snuppa. Vil bare si at selv om du drar for en stund behøver ikke alt være forandret når du kommer tilbake, sjansen er større for at du er den som er forandret, og det på en god måte. Livet vil alltid forandre seg, det er slik det er, men det behøver ikke være en dum ting. Jeg skulle ønske jeg hadde en knapp som kunne fikse alt for deg med en gang, men det kommet til å gå bra til slutt, for det har jeg bestemt. Bare ta en dag av gangen, du gjør allerede noe som er bra for deg selv nå og du fortjener å bli frisk. Andre ting kan vente en liten stund. Man er da ung enda :)
Klem fra kusine Marit
Kjære Ragnhild! Nå sitter jeg her med tårer i øynene og leser det du skriver. Du er tøff som gir dette en sjanse. Hopp uti det med begge beina, ta i mot all den hjelp du kan få, og så skal vi i fam Martinsen be om at du får gode måneder, og at du skal bli frisk.
du er alltid velkommen til oss. Vi digger deg:)
Stor varm klem fra Grete
Ragnhild! Du skal vite at det gjør vondt å vite at du ikkje er frisk og har det bra. Og dei fleste av oss har vannvittig mykje å lære av deg når det gjelder å snakke sant om liva våre. Takk for at du minna meg på det.
Det virkar kanskje lite å be, men det er det einaste og største eg kan få gjort... fordi Gud er stor!
Klem frå Kari
Goe deg Ragnhild! D e både godt å vondt å hørre på deg her! Eg kjenne eg e så glad at dagen endelig e her..nå e den ventetia snart øve! Men som du vet..d ligge møje usikkert, ukjent, skummelt, krevende og uforutsigbart der framme.. Men HUSK..d vil alltid finnes någe godt, trygt og gledelig inni mellom alt dette! Husk å leite itte det i kvardagen..og hold fast på det :)
GO klem
Legg inn en kommentar