Det har vært en grei perm.
Å ha perm innebærer at man tar ut i praksis det e har lært til nå...
Det e neimen ikkje lett...
Å det gikk somm det måtte gå....
Jeg gikk på en smell, smellen kom i dag....
En smell må man regne med,
men akkurat nå sitter jeg med tankene om at alt arbeidet jeg har gjort de siste 3 ukene er gått i vasken...
men på en måte så har de ikkje det....
Smellen var vel ikkje så stor som den ville ha vært uten behandling...
så det er jo litt godt å se!
Men en smell er en smell, å den hjelper veldig til å dra meg enda lengre nede i søla igjen...
Jeg kunne ønske jeg ikkje hadde surret meg oppi dette spisefortyrra greiene...
Tenk hvis e kunne ha greit å føle noe og sette ord på ting, i stedet for å la vær å spise, eller å spise...
Men for min del er det lettere å spise, trene eller la være å spise for å døve følelsene...
Kunne ønske det ikkje var og er slik.
Men frisk skal e bli, bare akkurat å føler det e ein jysla lang vei å gå!
Men etter 12 år med denne sykdomen, så er det jo en del som skal bli ordnet opp i først....
Men e gleder mæ til de tidene er ferdi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar