Sist innlegg avsluttet jeg med å fortelle å fint det var med høst,
bare noen dager etter kan jeg fortelle å fint det er med snø.
Alt blir reint.
Slik ble det også med meg idag,
for det er;
1 dag igjen til festligheter,
ei 1/2 kake ferdig,
0 kjole å bruke og
0 tid og
0 penger til å gjøre noe med det....
hater å være under press....
jeg gråter,
enda en gang har jeg greid det, jeg greide enda en gang å ikke ta hensyn til meg selv.
Når jeg skulle prøve en gammel kjole, raste verden sammen, "endelig" greide jeg å gråte;
skuffelse,
skamfullhet,
tristhet,
mislykkehet,
stygghet,
avsky.......
er et faktum.
Alt dreier seg om meg, jeg funker ikke for dette livet, jeg greier ikke leve i meg,
vet ikke hva jeg vil, hva jeg trenger eller hva jeg duger til.....
i min verden er jeg udugelig på alle punkt....
jeg er sliten og lei av å alltid være den som kommer til kort...
nå vet jeg at jeg kommer til å angre på dette blogg innlegget,
men jeg er på kanten til å gi opp,
for hva skal jeg kjempe for,
og ikke minst; hvem?
Hvem? skal jeg kjempe for??
Akuratt nå er e veldig lei meg,
men imorra vil ingen merke det,
for da begynner e spillet mitt igjen....alt e så greit...
...men e mangler fortsatt en kjole,
tristheten kommer til å komme tilbake,
for jeg har tapt enda en gang....
Regnestykket har for lengst gått i minus,
minus siden øker fort,
men den øker og livet på utsiden av Ragnhild vil ingen merke noe,
men på innsiden....
....er det kjørt.....
3 kommentarer:
Jeg har ingen forutsetninger til å forstå hvordan du har det, men jeg forstår jo at dette er fryktelig vanskelig. Og nå skal jeg være helt ærlig:
Ragnhild: Jeg ser deg. Og jeg liker deg for den du er, uansett hvordan kroppen eller kjolen din ser ut. Du duger bigtime som en svinaktig god venn for meg åkke som. Så kjemp. For min del, og for alle de andre som har det på samme måten.
Sjekker bloggen din hver dag, om det skulle bety noe. Og hver gang Inger Line og jeg ber sammen, blir du nevnt.
Ville berre sei hei,,såg berre at du hadde en blogg, og endte opp med å lese i den..Skjønne at du sikkert he d vanskelig..Livet e kje alltid lett..e du i Oslo? Kanskje vi kunne ha troffast en dag...ska til oslo den 13.november og til den 20. november...
Du e verdifull for den du e..:)
Klem Margrethe
Heia Ragnhild!!så gripende å lese bloggen din!!jeg vet ikke hvordan du har det nå eller hvordan du har hatt det i epoken,men en ting er sikkert, og det er at gud ser til det,og er glad for at du er den du er!! hilser deg med salme 139...gud er hos deg hele tiden..stå på: DU ER DU; OG DU DUGER, Du e perfekt i GUDS RIKE...jeg ber for deg!
klem fra synnøve(tidligere oslo beboer)
Legg inn en kommentar