I det du egentlig tror du løyser en " e gir opp" fase

Advendtstid,

juletid,

kjoletid,

kosetid,

pyntetid,

gavetid,

gledestid,

mange fine tider på en gang.

Det er Desember, en dag 3; av 24 vente dager....

I år har jeg ingen eksamen å stresse til,

så jeg KJEMPE koser meg!

I skrivende stund er jeg i Oslo,

hører på X-factor,

brenner lys,

spiser gulerøtter, mandariner og koser meg med Farris...

Det aller beste er at jeg har 3 gode venner rundt meg;

Ranveig, Christel og Narve....

Narve leser til eksamen stakkar (med høy musikk),

Ranveig fyker rundt å tenner lys,

Christel sitter å gauker pga noen bukseseler hun ser på tv....som en ulv uler med fullmåne!

I morgen skal vi på MUF (Misjonssalens Ungdomsforening), vi skal på møte....

Gledet meg til møte, helt til jeg fikk vite at det omtrent skulle være kleskode...

Jeg ble kvalm!

Jeg har hatt en uke på Modum Bad, jeg er igrunn litt trøtt og sliten,

litt vanskelig overgang, å gå fra grunndig jobbing meg seg selv, mye vondt og tøft så å hope over i en "lykkelig" fase, der man skal kle seg fint og stråle, noe e følte sto midt imot det jeg er i!

Jeg kjente selvtilliten knakk sakte men sikkert i sammen, jeg orket ikke å bli heilt knekt.

Jeg ville beholde litt av feelgood'en med å ha det greit!

Så e bestemte meg; Jeg reiser hjem!

Orker ikkje ha alle selv-destruktive, ødeleggene, deprimerende og skadene - tankene, jeg vil ha det greit, jeg ville ha jule fred.

Så det letteste er å reise hjem,

slippe alt kaoset og bekreftelsene....

MEN neida, sånn skulle det ikke gå,

det skulle bare bli mye bedre!

Christel med godt mot, fant frem kjoler, topper og gode ord,

Ranveig sa; det er greit, la det ligge, så tar vi dette i morgen.

2 av de beste vennine jeg har, var der, hørte meg, så meg, bekreftet meg og bare var der sammen med meg.

Jeg er virkelig velsigna!

Selvfølgelig etter jeg hadde bestemt meg for å reise,

så hang det sannelig en topp forran meg!

Alt sa meg at jeg skulle reise, alt ble bare hel-omvending,

med 2 gode veninnier, en tunika-topp, å med selvtilliten i behold!

Kjente jeg første gang på leeeenge at jeg også var god nok.

Jeg slapp å rømme, jeg kunne bli igjen med både venner og klær....

JEG VANT!

TAKK!