på dykk i livet

Ofte tenker jeg på alle jeg har

skuffa,

såret,

ført skam på....

Da tenker jeg først på mamma og pappa....

Jeg har krenket familien,

jeg har ført skam over navnet,

jeg har sørget for at familienavnet har blitt snakket om;

"Ho Ragnhild som har spiseforstyrrelse/diabetes - som er tjukk/tynn/tjukk, ho e jo datteren til............"

Jeg har dårlig samvittighet, men det er lov,

men jeg har verdens beste foreldre, for meg,

jeg får lov til å være sint, irritert, lei meg, sliten, glad....

Jeg får lov å være meg!

Jeg er så ufattelig heldig,

jeg har vært igjennom mye med familien min,

de er utrolige!

Vi har blitt sterke i sammen,

vi har tålt mye,

går jo ikke alltid bra,

men vi gjør det beste ut av det,

takler alle ting på vær vår måte....

Jeg er facinert over min egen familie,

jeg er stolt over min egen familie,

ikke pga alle vellykkheter, men på TROSS av alle feil og mangler!

Jeg er takknemlig!

Jeg har et team i ryggen!

Et team som verdsetter meg for hvem jeg er,

å ikke for hvem jeg burde være,

eller hva jeg er!

Jeg er heldig som har en familie!

En familie som aksepterer meg,

og respekterer meg.......

for min tro, tanker og gjerninger.

Tenk, jeg får lov å leve i en familie,

jeg får lov til å ta med Jesus inn i familien,

jeg får rett og slett lov til å være meg selv fullt ut.

Det er plass til meg

- mine meninger

- min tro

- mitt liv

- mine relasjoner

- mitt liv rett og slett!

Tankerekkene og tankesystemene får noen spinkle ord,

men det ligger mye mer bak disse ordene, som;

utrykk,

følelser,

engasjement,

proklamasjoner,

glede,

følelser,

sa jeg følelser???

Ja, kanskje du skal stoppe opp litt.....

PUST!

-med magen

Ta et dypt trekk med luft,

slipp lufta og skuldrene,

PAUSE

Hvordan har du det?

Hva sier følelsene dine deg?

Å hva trenger du og kroppen din nå?

Se hva du har!

Kanskje du skal stoppe opp litt og bare si takk?