Livet har gått i rettninger e ikke trodde de skulle gå,
Gud slutter aldri å overraske.
Livet har gått i positive retninger,
men alt er ikke nødvendigvis på den positive siden.
Jeg går fortsatt med sår, som trenger tid til å lege,
trenger tid til å bli frisk.
I dag er enda en dag nærmere, håper jeg.....
Etter et opphold på Modum Bad, å flytting hjem,
kom mannen inn i livet mitt.
En stein ble lagt, en hjørne stein.
En ny familie ble dannet,
å nå er vi to.
Aldri mer skal jeg slite alene med sykdom,
aldri mer er jeg alene,
MEN det er jeg alene som gjør den viktigste jobben for å bli frisk.
Kunne ønske jeg kunne løpe gjennom et målbånd for å få det avklart.
Akkurat nå er jeg glad det målbåndet ikke henger der forran meg,
for det hadde bare minnet meg på at jeg enda er langt ifra mål,
jeg har løp litt ut av løypa.
Men snart er jeg tilbake på løypa.....
Heldigvis så er Kristoffer der, han tar frem lommelykta for å lyse hvor e skal gå for å finne løypa.
Men innimellom blir e sliten, å da trenger e en pause etter leitingen etter løypa.
En dag, da skal e slippe å leite, da vil jeg være frisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar